Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap

Ole Karlsen, dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003), Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006), Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017) og Flisa-seminaret – en skole- og litteraturhistorie (2022). Har redigert ca 30 vitenskapelige antologier og publisert en rekke artikler om norsk og nordisk lyrikk.

Ranveig Kvinnsland, stipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Er i gang med et doktorgradsarbeid om norsk lyrikk på 1800-tallet som kombinerer lyrikkforskning med digitale fjernlesingsmetoder. Har tidligere arbeidet med Marie Silkebergs forfatterskap og har bl.a. skrevet etterordet til den engelske oversettelsen Damascus, Atlantis (2021). 

Hans Kristian S. Rustad, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet artikler og bøker om nordisk lyrikk og om forholdet mellom litteratur og medier, deriblant Digital litteratur. En innføring (2012) Fotopoetikk. Om dikt og fotografi i norsk lyrikk (2017), Digtopplæsning. Former og fællesskaber (2022, sammen med Louise Mønster og Michael Kallesøe Schmidt) og Situating Scandinavian Poetry in the Computational Network Environment (2023)

Hadle Oftedal Andersen, filosofie doktor, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger og kritikar i Klassekampen. Har mellom anna gitt ut Modernisme for dei minste. Artiklar om lyrikk for barn (2021), Bygdemodernisme. Tarjei Vesaas og dei ytste ting (2015) og Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge (2002). 

Grønlie, Espen, ph.d. i allmenn litteraturvitenskap på en avhandling om Ezra Pound, og kritiker på frilansbasis. Har undervist på Universitetet i Oslo og i årene 2022–2023 for Kulturakademiet i Roma. Grønlie er mangeårig kritiker for en rekke norske aviser og tidsskrifter, deriblant Dagbladet, Klassekampen, Le Monde diplomatique, Morgenbladet og Vagant. Han har oversatt Dante Alighieris Om diktning på folkespråket fra latin (2006) og Giorgio Agambens Fellesskapet som skal komme fra italiensk (2017).

Trond Haugen, dr. art., forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Disputerte i 2004 med avhandlingen Forgjengelighetens poetikk. En studie i Carl Michael Bellmans Fredmans epistlar. Redaktør i Vinduet  (2002–2003) og leder for Norsk kritikerlag 2003–2007. Siste publikasjoner: «Den musikalsk-poetiske analysen. En samling metodologiske verktøy til bruk i studiet av sanglyrikk», i Sanglyrikk. Teori – metode – sjangrer (red. Karlsen, Ole og Bjarne Markussen), «Æren er på vår side (anmeldelse av Thorstein Norheim, Ingen hvem som helst. Om Dag Solstads romanser som moderne æresfortellinger», i Agora. Journal for metafysisk spekulasjon 4/2022. Medredaktør for den digitale utgivelsen Peder Rafns visebok. En historisk-kritisk utgave (red. Berg, Siv Frøydis, Trond Haugen, Bente Lavold, Chris Nyborg, Chiara Palandri og Astrid Nora Ressem).

Emma Helene Heggdal, ph.d. og førstelektor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Har tidligere utgitt artikler som «Ritual: Or How Time is Suspended, Dislocated, and Defied in Anne Carson’s Poem ‘The Glass Essay’» (2023), og er fagansvarlig for Store norske leksikon. Var i juni 2023 med på å organisere og avvikle konferansen «Poetry. Experience. Attention» for The International Network for the Study of Lyric (INSL) ved UiO.

Louise Mønster, ph.d. og lektor ved Institut for Kultur og Læring, Aalborg Universitet. Har bl.a. udgivet Digtoplæsning: Former og fællesskaber (2022, s.m. H.K.S. Rustad og M.K. Schmidt), Ny nordisk. Lyrik i det 21. århundrede (2016), Mødesteder. Om Tomas Tranströmers og Henrik Nordbrandts poesi (2013) og Nedbrydningens opbyggelighed. Litterære historier i det 20. århundredes nordiske modernistiske lyrik (2009) samt en lang række antologier og artikler om dansk og nordisk litteratur. Redaktionsmedlem af litteraturtidsskriftet Passage.

Anemari Neple er ph.d. og førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Har tidligere utgitt monografien En annen verden. Ro og refleksjon i Tor Ulvens forfatterskap (2018) samt vært medredaktør av Politikk, kunst og kjærlighet. Nye perspektiver på Torborg Nedreaas’ forfatterskap (2023), Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet (2020) og Hva er arbeiderlitteratur? Begrepsbruk, kartlegging og forskningstradisjon (2017). Medredaktør av tidsskriftet Nordisk poesi.

Knut Oterholm, førsteamanuensis ved Institutt for Arkiv, bibliotek- og informasjonsvitenskap, Oslomet – Storbyuniversitetet. Satt i redaksjonen for tidsskriftet Ny Poesi (2002-2006). Har arbeidet med litteratursosiologiske problemstillinger og litteraturformidling, med en særlig innretting mot profesjonell litterær skjønnsutøvelse. Har vært medredaktør og bidragsyter i Plotting the Reading Experience: Theory/Practice/Politic. (2016) og Litteratursosiologiske perspektiv (2013).

Staffan Söderblom, forfatter, oversetter og kritiker. Han debuterte i 1967 og har gitt ut en rekke bøker i ulike genrer; dikt, romaner, reportasjebøker og essays. I 1996 ble han knyttet til Göteborgs universitet som professor og kunstnerisk leder av Litterær gestaltning, et engasjement som varte i 18 år. Söderblom regnes som en av Sveriges fremste lesere og har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, bl.a. Sveriges Radios Lyrikpris (1988), Lotten från Kraemers pris (1996), Sten Hagliden-prisen (2005), Signe Ekblad-Eldhs pris (2010) og Bengt Anderbergprisen (2016). Bor i Kårsta i Vallentuna.