Songen og teksten: Frå Draumkvedet til Dimmu Borgir

PETER FJÅGESUND (f. 1959) er professor i britisk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, Bø. Han har publisert en rekke artikler og bøker om britisk litteratur, særlig om D.H. Lawrence, reiselitteratur, polarlitteratur og anglo-skandinaviske forhold. Han har også oversatt flere britiske romaner, og har gjendiktet Robert Burns til Vest-Telemark-dialekt, i Songar og dikt på telemål (2020).

SVEINUNG NORDSTOGA (f. 1954) er dosent i norskdidaktikk ved Universitetet i Søraust-Noreg, Notodden. Han har skrive fleire bøker og artiklar om litterære tema og norskdidaktiske spørsmål, mellom anna artiklar om tekstane til Hellbillies, Ole Paus og LoMsk. Den siste boka hans er Ein tingas lydhøyre mann: Arvid Torgeir Lie – ein tekstbiografi (2023).

HERLEIK BAKLID (f. 1960) er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han disputerte på avhandlinga «Hundrede Daler, Hest og Sadel […]»: En eksplorativ studie av feste-, benke- og morgengaveskikken i et kontinuitetsperspektiv. Videre har han publisert en rekke artikler om trosforestillinger knyttet til arkeologiske gjenstandsfunn i kirkegrunnen og i graver, og om kunnskaps- og faghistorie, knyttet bl.a. til M.B. Landstad, A. Faye og A.O. Vinje. Han er dessuten redaktør for flerbindsverket M.B. Landstad: Skrifter, som er under utgivelse.

ARNFINN ÅSLUND er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Sørøst-Norge. Han har særlig arbeidet med og skrevet om eldre og nyere norsk litteratur. Blant hans interesser er estetikk, essayistikk og sanglyrikk. Artikler fra senere år: «Språk og kritikk i vitenskapsteorien» (2020), «Store ting: Om Erlend Kaasas Thunder Road» (2020), «En bluespreken: Om Son House og ‘Preachin’ The Blues’» (2021), «Vinjes Ferdaminni i opplysningsdialektisk perspektiv» (2021) og «Ros av tolvtakteren» (2022). Siste bok: Essayet – ein veg til kreativ fagskriving (2021), sammen med Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken.

ERLING AADLAND (f. 1952) er professor emeritus i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen. Han har arbeidet særlig med lyrikk og sanglyrikk, og lyrikkteori og generell litteraturteori. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om mange lyrikere og sanglyrikere, som Rolf Jacobsen, Leonard Cohen og Bob Dylan. Sist utgitte bøker er Litteraturens verden (2019) og Dylan og diktet (2022), siste artikler er «Diktets stemning – hos Rolf Jacobsen» og «Olav H. Hauge og sanninga» (begge utgis 2024).

EYOLF ØSTREM er doktor i musikkvitenskap fra Uppsala Universitet og har vært ansatt ved universitetene i Lund, København og Uppsala. Hans akademiske virke har først og fremst vært knyttet til middelalder- og renessansemusikk, med arbeider om Olavsofficiet, Luther og musikken, den flerstemmige laudaen i florentinske broderskaper, Palestrina, historisk forståelse og estetikk, men Bob Dylan har hele tiden vært et vesentlig sidespor, ikke minst i form av hjemmesiden dylanchords.com og nettmagasinet Dylanology, hvor de musikalske sidene av Dylans virke står i sentrum.

INGA H. UNDHEIM (f. 1983) er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har særlig forsket på og skrevet om nordisk 1700- og 1800-tallslitteratur, og leder arbeidspakken «Continuities and Ruptures» i NFR-prosjektet «The Invention of the Lottery Fantasy: A Cultural, Transnational, and Transmedial History of European Lotteries» (2022–2024).

JOHAN MAGNUS STAXRUD (f. 1985) er universitetslektor i norsk og ph.d.-stipendiat ved doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Doktorgradsprosjektet er en litteraturfaglig studie i sanglyrikk, med rallarviser og rallarkultur som emne. Han har publisert vitenskapelige artikler om rallarviser i Norge og Sverige, og har tidligere skrevet om dystopisk samtidslitteratur og Aasmund Olavsson Vinje. Han var medredaktør av utgivelsen Tvisyn, innsyn, utsyn: Nærblikk på A.O. Vinje (2021).

INGRID SKJERDAL (f. 1974) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Innlandet, og disputerte i 2019 på en avhandling om balladetrekk hos J.P. Jacobsen, Obstfelder, Strindberg og Kinck. Poesi og sanglyrikk, folkedikting og eldre litteratur er blant forskningsinteressene. Sist utgitt er artikkelen «... loddent sølv av kratt rundt himlens grøfter: Om folkedikting og himmelsyner i Sko, sko blakken av Ingeborg Refling Hagen».

ÅSHILD MOGSTAD ASPØY (f. 1980) er stipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hennes avhandlingsprosjekt om C.M. Bellman undersøker ulike naturkonstruksjoner i hans hovedverk. Prosjektet er tverrestetisk innrettet, slik også hennes faglige bakgrunn er: Som ung fløytist møtte hun først Bellmans melodier før interessen for lyrikken oppsto. Hun har studert kunstfag og kunsthistorie og er utdannet lektor i norsk med historie i fagkretsen.

THOMAS SEILER er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har foruten artikler om skandinavisk, særlig norsk, litteratur med hovedvekt på 1900- og 2000-tallet, skrevet monografier om Paal Brekke og skandinavisk fengselslitteratur, sistnevnte med et kapittel om Gjest Baardsens Levnetsløb. Hans siste bok er Snøens formler – et naturfenomen i litteraturen (2023). 

KJELL ANDREAS ODDEKALV (f. 1985) er postdoktor ved RITMO Senter for tverrfagleg forsking i rytme, tid og rørsle og Institutt for musikkvitskap ved Universitetet i Oslo, samt utøvande hiphop-artist i gruppa Sinsenfist. Arbeidet hans handlar i hovudsak om musikkteoretiske og musikkteknologiske utforskingar av rap. Han har vore medredaktør for Flytsoner: Studiar i flow og rap-lyrikk (2022) og har skrive boka om Side Broks Høge Brelle i «Norske Albumklassikere»-serien (2022).

LIV KREKEN er forskingsbibliotekar i musikkseksjonen ved Nasjonalbiblioteket. Ho arbeider spesielt innan fagfeltet vise- og songtradisjon og har mellom anna vore styreleiar for Norsk visearkiv og prosjektkoordinator for den vitskaplege utgåva av norske mellomalderballadar, tekster og melodiar (2016), der ho arbeidde tett saman med Olav Solberg. Ho har gjeve ut fleire album med eigne viser.

SIGRUN BLAAVARP HEIMDAL (f. 1988) har MA i engelsk og MA i religionsvitskap. Ho er med i Forskingsnettverket for songlyrikk, eit tverrinstitusjonelt og nasjonalt forskarnettverk, og har delteke på ei rekkje vitskaplege forskarkonferansar der ho har hatt innlegg om svartmetall. Tidlegare har ho skrive om Leonard Cohens songlyrikk, og av kommande arbeid har ho ein artikkel om rallarviser og Rjukan-Not­odden verdsarv under publisering.

OLAV SOLBERG (f. 1942) er professor emeritus i nordisk litteratur ved Universitetet i Søraust-Noreg, Bø. Han har arbeidd med og skrive artiklar og bøker om sentrale forfattarar som Ibsen, Undset og Vesaas, og om mellomalder- og folkedikting. Solberg var medredaktør av den vitskaplege utgåva av norske mellomalderballadar, tekster og melodiar (2016). Sist utgjevne bok er Tones tragedie: Balladesongaren Tone Høna. Ei livsskildring (2023).