Her må då ordi koma: Nye lesingar i Olav H. Hauges dikting

Hadle Oftedal Andersen, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger, bokmeldar i Klassekampen. Har mellom anna utgitt Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge (2002), Ikke for ingenting. Jon Fosses dramatikk (2004), Kroppsmodernisme (2005), Bygdemodernisme. Tarjei Vesaas og dei ytste ting (2015) og Modernisme for dei minste (2021).

Stein Arnold Hevrøy, master i filosofi, konservator på Olav H. Hauge-senteret i Nynorsk kultursentrum. Han har publisert artiklar om poetane Olav H. Hauge og Kjartan Hatløy, og om tenkarar som Friedrich Nietzsche og Gilles Deleuze. Er med i redaksjonsgruppa til Krabben – Tidsskrift for poesikritikk, og har vore redaktør for antologiane Å verte vâr verda att. Åtte tekstar om lyrikk (2020, sm. m. Ole Karlsen og Ingrid Nielsen) og Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege. Ti tekstar om lyrikk (2023, sm. m. Ingrid Nielsen og Fredrik Parelius).

Henrik Indergaard har doktorgrad i gresk og en særlig interesse for Pindar og Bakkhylides.

Ole Karlsen, professor emeritus i nordisk litteraturvitskap ved Høgskolen i Innlandet. Har skrive bøkene Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003), Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006), Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017) og Flisa-seminaret – en skole og litteraturhistorie (2022). Han har bl.a. vore redaktør for Edda og Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning, vore kritikar i Dag og Tid og skrive ei rekke artiklar, særleg om moderne norsk og nordisk lyrikk. Han har også redigert et 30-tals litteraturvitskapelege antologiar.

Ingrid Nielsen, professor i nordisk litteraturvitskap ved Universitetet i Stavanger. Har skrive om poetisk skaping og grenseerfaring hos blant andre Paul Celan, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge, og redigert fleire vitskapelige antologier, sist Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege. Ti tekstar om lyrikk (2023, sm.m. Stein Arnold Hevrøy og Fredrik Parelius). Ho har også eit skjønnlitterært forfatterskap og har utgitt diktsamlingane Hemmelig, men aldri som en tyv (2016) og Den andre Jakobsstigen (2020).

Fredrik Parelius, universitetslektor og ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Skriv på ei avhandling med arbeidstittelen I tilregnelighetens randsone – galskap og selvfremstilling i poesien til Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge. Har redigert antologien Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege. Ti tekstar om lyrikk (2023, sm.m. Stein Arnold Hevrøy og Ingrid Nielsen).

Torgeir Skorgen er professor i tysk litteratur ved Universitetet i Bergen og har gitt ut fleire bøker og artiklar om tysk og norsk litteratur, idehistorie, hermeneutikk og grensepoetikk. I den seinare tida har han vore særleg oppteken av grenseflata mellom litteratur, filosofi og antropologi. Han har også omsett Hölderlin til nynorsk og vore redaktør for Utopi og undergang: Poesi i krisetider (2019) Hermeneutisk lesebok (2001) og Hermeneutikk - en innføring (2006) og dessutan skrive bøkene Wergelands jødesak – nasjonsbygging og toleranse (2024) og Rasenes oppfinnelse (2002).

Ingrid Skjerdal er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Innlandet. Ho disputerte i 2019 på ei avhandling om balladetrekk hos J.P. Jacobsen, Sigbjørn Obstfelder, August Strindberg og Hans E. Kinck. Den siste publikasjonen hennar er «...loddent sølv av kratt rundt himlens grøfter - om folkedikting og himmelsyner i ‘Sko, sko blakken’ av Ingeborg Refling Hagen» (2022).

Idar Stegane, professor emeritus i nordisk litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Har m.a. gitt ut Olav H Hauges dikting (1974), Det nynorske skriftlivet (1987), «Medierevolusjon og modernisme» i B. Fidjestøl et al.: Norsk litteratur i tusen år (1994, ny utg. 1996), artikkelsamlinga Nordiske dikt i hundre år (2020/2022). Stegane har redigert nye utgåver av ei rad norske verk og skrive ei rekkje artiklar om norsk og nordisk litteratur, og har vore styremedlem i Det Norske Samlaget, Norsk barnebokinstitutt og Landslaget for norskundervisning.

Erling Aadland, professor emeritus i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Disputerte i 1993 på avhandlinga «Forundring. Trofasthet». Poetisk tenkning i Rolf Jacobsens lyrikk (utgitt 1996). Har skrive mange artiklar og bøker om lyrikk, litteraturteori og sanglyrikk. Seinaste bøker er Litteraturens verden. En undersøkelse av litteraturens antinomier (2019) og Dylan og diktet (2022).