Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap

Authors

Ole Karlsen (ed)
Høgskolen i Innlandet
Ranveig Kvinnsland (ed)
Universitetet i Oslo
Hans Kristian S. Rustad (ed)
Universitetet i Oslo

Keywords:

Poesi, poetisk tenking, subjektivitet, lyrikk

Synopsis

Artiklene i denne boken tar for seg Hødnebøs dikt og diktsamlinger, Hødnebøs arbeid som gjendikter og hennes forhold til Emily Dickinson og Anne Carson. Felles for disse artiklene er at de på ulike måter viser hvordan Hødnebøs dikt forholder seg til dikterkunstens to grunndimensjoner melos og opsis, henholdsvis det melodiske og rytmiske og det visuelle og billedskapende i lyrikken. Hødnebø har selv i flere intervjuer fremhevet at hun anser seg først og fremst som en lydorientert poet, mer enn billedskapende. Det er kanskje ikke så merkelig om vi legger biografien til grunn. Hødnebø har både fortalt og skrevet dikt om det å skrive dikt som åtteåring, før hun hadde oppdaget diktet og før hun hadde begynt å lese dikt. Men lyrikken var der likevel gjennom salmer hun pugget på skolen, der hun var fascinert av det musikalske språket i salmene. Rytmen, klangen og tonen er merkbar og gjenkjennelig på tvers av diktsamlingene, selv om rim, assonans, allitterasjon og andre «tradisjonelle» lyriske kvaliteter er sjeldne. Snarere er det enkeltordenes lydlighet, sammenstillingen av lyder og ikke minst de presist avmålte verselinjenes rytme som alene og i kombinasjon skaper dikt som taler til øret og til imaginasjonen. Sammenstillingene er viktige hos Hødnebø, sammenstilling av både hverdagslige og mer poetiske fraser, variasjoner av syntaktiske strukturer, blanding av teknisk vokabular fra ulike vitenskaper og balansegangen mellom det personlige og det objektive. Det er risikabelt, men også nyskapende. Det er ikke minst også en nødvendighet for en lyrikk som skriver frem et sansende og erfarende menneske midt i en verden med teknologiske fremskritt og der konvensjoner og sosiale spilleregler endres. 

Chapters

  • Nordisk samtidspoesi
    Tone Hødnebøs forfatterskap
    Ranveig Kvinnsland, Ole Karlsen, Hans Kristian S. Rustad
  • «Det besværlige må knytes opp»
    Innledende bemerkninger
    Ranveig Kvinnsland, Ole Karlsen, Hans Kristian S. Rustad
  • Några dikter av Tone Hødnebø
    Staffan Söderblom
  • Eventyrets mørke, vitenskapens lys (og omvendt)
    Eksperimenter, besvergelser og magi i Tone Hødnebøs "Mørkt kvadrat"
    Anemari Neple
  • «Raslingen i hvitt løv»
    "Larm", "Mørkt kvadrat" og écriture féminine
    Hadle Oftedal Andersen
  • Språkets eget sted
    Noen lesninger i Tone Hødnebøs forfatterskap
    Trond Haugen
  • Hødnebøs pendel
    Stemme og mening i "Pendel"
    Hans Kristian S. Rustad
  • Å finne en stemme i verden, mens jeg går bortover
    Knut Oterholm
  • At væve vrangsiden frem
    Om Tone Hødnebøs "Nytte og utførte gjerninger"
    Louise Mønster
  • Tone Hødnebøs dickinsonisme
    Noen poetologiske aspekter
    Ole Karlsen
  • «Alltid freidig»: "Skitne lille hjerte"
    Espen Grønlie
  • Å «lete etter en setning»
    En sammenligning av Tone Hødnebøs og Anne Carsons poetikker
    Emma Helene Heggdal
  • Å FORTSETTE SAMTALEN
    Fra et møte med Tone Hødnebø
    Ranveig Kvinnsland, Ole Karlsen

Author Biographies

Hadle Oftedal Andersen, Universitetet i Stavanger

Hadle Oftedal Andersen, filosofie doktor, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger og kritikar i Klassekampen. Har mellom anna gitt ut Modernisme for dei minste. Artiklar om lyrikk for barn (2021), Bygdemodernisme. Tarjei Vesaas og dei ytste ting (2015) og Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge (2002). 

Espen Grønlie

Grønlie, Espen, ph.d. i allmenn litteraturvitenskap på en avhandling om Ezra Pound, og kritiker på frilansbasis. Har undervist på Universitetet i Oslo og i årene 2022–2023 for Kulturakademiet i Roma. Grønlie er mangeårig kritiker for en rekke norske aviser og tidsskrifter, deriblant Dagbladet, Klassekampen, Le Monde diplomatique, Morgenbladet og Vagant. Han har oversatt Dante Alighieris Om diktning på folkespråket fra latin (2006) og Giorgio Agambens Fellesskapet som skal komme fra italiensk (2017).

Trond Haugen, Nasjonalbiblioteket

Trond Haugen, dr. art., forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Disputerte i 2004 med avhandlingen Forgjengelighetens poetikk. En studie i Carl Michael Bellmans Fredmans epistlar. Redaktør i Vinduet  (2002–2003) og leder for Norsk kritikerlag 2003–2007. Siste publikasjoner: «Den musikalsk-poetiske analysen. En samling metodologiske verktøy til bruk i studiet av sanglyrikk», i Sanglyrikk. Teori – metode – sjangrer (red. Karlsen, Ole og Bjarne Markussen), «Æren er på vår side (anmeldelse av Thorstein Norheim, Ingen hvem som helst. Om Dag Solstads romanser som moderne æresfortellinger», i Agora. Journal for metafysisk spekulasjon 4/2022. Medredaktør for den digitale utgivelsen Peder Rafns visebok. En historisk-kritisk utgave (red. Berg, Siv Frøydis, Trond Haugen, Bente Lavold, Chris Nyborg, Chiara Palandri og Astrid Nora Ressem).

Emma Helene Heggdal, Universitetet i Oslo

Emma Helene Heggdal, ph.d. og førstelektor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Har tidligere utgitt artikler som «Ritual: Or How Time is Suspended, Dislocated, and Defied in Anne Carson’s Poem ‘The Glass Essay’» (2023), og er fagansvarlig for Store norske leksikon. Var i juni 2023 med på å organisere og avvikle konferansen «Poetry. Experience. Attention» for The International Network for the Study of Lyric (INSL) ved UiO.

Ole Karlsen, Høgskolen i Innlandet

Ole Karlsen, dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Innlandet. Har skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003), Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006), Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017) og Flisa-seminaret – en skole- og litteraturhistorie (2022). Har redigert ca 30 vitenskapelige antologier og publisert en rekke artikler om norsk og nordisk lyrikk.

Ranveig Kvinnsland, Universitetet i Oslo

Ranveig Kvinnsland, stipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Er i gang med et doktorgradsarbeid om norsk lyrikk på 1800-tallet som kombinerer lyrikkforskning med digitale fjernlesingsmetoder. Har tidligere arbeidet med Marie Silkebergs forfatterskap og har bl.a. skrevet etterordet til den engelske oversettelsen Damascus, Atlantis (2021). 

Louise Mønster, Aalborg Universitet

Louise Mønster, ph.d. og lektor ved Institut for Kultur og Læring, Aalborg Universitet. Har bl.a. udgivet Digtoplæsning: Former og fællesskaber (2022, s.m. H.K.S. Rustad og M.K. Schmidt), Ny nordisk. Lyrik i det 21. århundrede (2016), Mødesteder. Om Tomas Tranströmers og Henrik Nordbrandts poesi (2013) og Nedbrydningens opbyggelighed. Litterære historier i det 20. århundredes nordiske modernistiske lyrik (2009) samt en lang række antologier og artikler om dansk og nordisk litteratur. Redaktionsmedlem af litteraturtidsskriftet Passage.

Anemari Neple, Høgskulen i Volda

Anemari Neple er ph.d. og førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda. Har tidligere utgitt monografien En annen verden. Ro og refleksjon i Tor Ulvens forfatterskap (2018) samt vært medredaktør av Politikk, kunst og kjærlighet. Nye perspektiver på Torborg Nedreaas’ forfatterskap (2023), Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet (2020) og Hva er arbeiderlitteratur? Begrepsbruk, kartlegging og forskningstradisjon (2017). Medredaktør av tidsskriftet Nordisk poesi.

Knut Oterholm, Oslomet – Storbyuniversitetet

Knut Oterholm, førsteamanuensis ved Institutt for Arkiv, bibliotek- og informasjonsvitenskap, Oslomet – Storbyuniversitetet. Satt i redaksjonen for tidsskriftet Ny Poesi (2002-2006). Har arbeidet med litteratursosiologiske problemstillinger og litteraturformidling, med en særlig innretting mot profesjonell litterær skjønnsutøvelse. Har vært medredaktør og bidragsyter i Plotting the Reading Experience: Theory/Practice/Politic. (2016) og Litteratursosiologiske perspektiv (2013).

Hans Kristian S. Rustad, Universitetet i Oslo

Hans Kristian S. Rustad, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet artikler og bøker om nordisk lyrikk og om forholdet mellom litteratur og medier, deriblant Digital litteratur. En innføring (2012) Fotopoetikk. Om dikt og fotografi i norsk lyrikk (2017), Digtopplæsning. Former og fællesskaber (2022, sammen med Louise Mønster og Michael Kallesøe Schmidt) og Situating Scandinavian Poetry in the Computational Network Environment (2023)

Staffan Söderblom

Staffan Söderblom, forfatter, oversetter og kritiker. Han debuterte i 1967 og har gitt ut en rekke bøker i ulike genrer; dikt, romaner, reportasjebøker og essays. I 1996 ble han knyttet til Göteborgs universitet som professor og kunstnerisk leder av Litterær gestaltning, et engasjement som varte i 18 år. Söderblom regnes som en av Sveriges fremste lesere og har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, bl.a. Sveriges Radios Lyrikpris (1988), Lotten från Kraemers pris (1996), Sten Hagliden-prisen (2005), Signe Ekblad-Eldhs pris (2010) og Bengt Anderbergprisen (2016). Bor i Kårsta i Vallentuna.

Bind 11 Cover

Forthcoming

21 February 2024

Online ISSN

2703-8459

Print ISSN

2387-452X

Categories

Details about this monograph

ISBN-13 (15)

978-82-8390-132-0

How to Cite

(Ed.). (2024). Nordisk samtidspoesi: Tone Hødnebøs forfatterskap: Vol. Bind 11. Novus forlag. https://omp.novus.no/index.php/novus/catalog/book/32