Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege: Ti tekstar om lyrikk

Stein Arnold Hevrøy, master i filosofi, konservator på Olav H. Hauge-senteret i Nynorsk kultursentrum. Har publisert artiklar om poetane Olav H. Hauge og Kjartan Hatløy, og om tenkarar som Friedrich Nietzsche og Gilles Deleuze.

Ingrid Nielsen, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Ho har skrive om poetisk skaping og grenseerfaring hos blant annet Paul Celan, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge. Har gitt ut diktsamlingane Hemmelig, men aldri som en tyv (2016) og Den andre Jakobsstigen (2020).  

Fredrik Parelius er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteratur og universitetslektor ved Universitetet i Bergen. Han har tidlegare publisert artiklar om diktinga til Olav H. Hauge og skriv på ei avhandling med arbeidstittelen I tilregnelighetens randsone – galskap og selvfremstilling i poesien til Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge.

Janike Kampevold Larsen, professor i landskapsteori ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Hun har en doktorgrad i litteraturvitenskap. Hun forsker for tiden på arktiske landskapsmaterialiteter og disses geopolitiske og kulturelle virkekraft, blant annet i en bok om Bjørnøyas tidslandskap. Nylige utgivelser er Future North, The Changing Arctic Landscapes, Janike Kampevold Larsen and Peter Hemmersam (red), (London: Routledge, 2018), "Framtidsruiner i det nye nord" i Framtidsruiner, E. Slettemeås & E. Moestue Bugge (red), TILT #4, (Sør-Fron: Harpefoss hotell, 2018).

Margit Ims, master i filosofi, Ph.d.-stipendiat i litteratur og økologi ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho er medlem av forskarskulen i miljøhumaniora (NoRS-EH).

Ole Karlsen, dr.art., professor i nordisk litteraturvitskap ved Høgskolen i Innlandet. Har redigert om lag 25 vitskapelege antologier, særlig om norsk samtidspoesi, samt skrive bøkene Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000), Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003), Streiflys. Om norsk og nordisk lyrikk (2006), Papirets flate med teikn. Lesingar i den norske lyrikkens kanon (2017) og Flisa-seminaret – en skole- og littteraturhistorie (2022).

Silje Solheim Karlsen, professor i nordisk litteraturvitskap ved UiT Norges arktiske universitet (Alta). Ho har skrive fleire artiklar om nyare lyrikk og samisk litteratur, mellom anna «Inn i Hanne Bramness' hus» i Nordisk samtidspoesi. Hanne Bramness' forfatterskap (2020), og «‘Så den fremmede ikke blir mer fremmed.’ Samisk lyrikk i norskfaget» i Norsk litterær årbok 2021 saman med Ruth Seierstad Stokke.

Torgeir Skorgen er professor i tysk litteratur ved Universitetet i Bergen og har gitt ut fleire bøker og artiklar om tysk og norsk litteratur, idehistorie, hermeneutikk og grensepoetikk. I den seinare tida har han vore særleg oppteken av grenseflata mellom litteratur, filosofi og antropologi. Han har også omsett Hölderlin til nynorsk og vore redaktør for antologien Utopi og undergang: Poesi i krisetider (2019) og dessutan gitt ut bøker og artiklar om rasetenkjing, nasjonalisme, toleranse, Bakhtin, Kafka, Wergeland og Holberg.

Elin Stengrundet, førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskulen på Vestlandet. Dei siste artiklane ho har skrive, er «Vadmelsideologi. Vadmel fra 1700-tallet til i dag» (2021), «’Guds død / for en vare en Qvinde kan være.’ Marked, moral og kjønn i Wergelands De sidste Kloge (1835)» og «Ingeborg Refling Hagens Wergeland» (begge 2022). Ho har òg redigert fleire vitskapelege antologiar, seinast Ung må Wergeland ennå være. Sju artikler (2022, saman med Erik Bjerck Hagen).